5 - 1 = 4

Dette er trist, men det er nok det beste. 

Vi er gått fra å være fem jenter som planlegger tur, til å bli fire. Det er jeg (Ina) som har måttet innse at det ikke blir noe Spitsbergen på langs på meg til våren. For at dette prosjektet skal bli en realitet så krever det en utrolig innsats av hver og en, vi må prioritere bort flere ting vi gjerne skulle gjort i hverdagen og legge ned utallige timer til planlegging, forberedelse og sponsorsøking. 

Jeg har ikke vært like flink som de andre. Svalbardsafari ble for lite prioritert. Det gjelder å være ærlig og realistisk, denne turen vil vare i over en måned og i tillegg skal vi tilbringe utrolig mange timer sammen før det. God stemning i gruppa og at alle har troen på prosjektet, er avgjørende for motivasjonen til å fortsette arbeidet, og ikke minst at det blir en bra tur. 

Avgjørelsen om det å trekke seg endrer ikke mer enn at det er blitt fire som skal på tur. Vi er alle fem fortsatt gode venner og jeg har klokketroa på at Astrid, Stine Merete, Ragnhild og Anne Marthe vil nå målet sitt!