Living the dream

Hei bloggen ;) 

Nå har det gått litt over en uke siden vi kom hjem. Det er rart, deilig og vemodig. Nå er drømmen realisert og hverdagen begynner. Plutselig var eventyret over. Vi vil nå prøve å skrive litt om hvordan turen var. Vi vil ikke røpe alt, men noen bilder og annet snacks kan dere lese om her. Først ut; Gjengen på tur.

Når tre jenter skal leve oppå hverandre i en måned er det mange, inkludert oss selv, som tenker at det kan oppstå en del kjipe og trasige situasjoner. Kjære venn, slik trenger det ikke å være. Stemningen har vært på topp så å si hele tiden, noe som har betydd svært mye for gruppens fremgang, prestasjon og opplevelse. Det er klart vi har bannet og hatet litt i hettene i arbeidsøkter. Noen tårer har det også vært. Men, når man i pausen forstår at de andre har hatt det likedan, kanskje til og med verre, og man sammen klarer å snu slitet og negativiteten til noe sprekt og positivt – da kan man ikke annet enn å le. «Living the dream» ble en saying i mange situasjoner. Noen ganger fordi man følte seg privilegert og vanvittig heldig som var akkurat her og nå, andre ganger var det i ren ironi for å minne oss selv på at de frosne tærne og den bratte bakken i bunn og grunn var selvvalgt.

Teamet i korte trekk: 

Ragnhild: Vimsete, avdramatiserende, blid, jublende, omtenksom
Arbeidsoppgaver på tur: Stelle med hunder, initiativ til bilder, dograver.

Sitat: «Dette er det fineste jeg har sett.» Noen timer senere: «Nei, DETTE er det fineste jeg har sett.»

«Hva tenker dere om..?»

Stine: Føre var, kan mange sangtekster utenat, «tenker lite», intelligent, effektiv
Arbeidsoppgaver på tur: Kuldegrup, koste telt, starte primus. 
Sitat: På sørspissen " Nei, nå skulle jeg hatt klappskøytene til far og gått sør".

Astrid: Positiv, behjelpelig,  løsningsorientert, drøy på å snackse i teltet, tålmodig.
Arbeidsoppgaver på tur: tidtaker, kan ta av vottene og gjøre småarbeid selv i sterk kulde, setter opp snublebluss, tar bilder og filmer. 
Sitat: ALLTID syngende på den eneste setningen hun kan av U2's "Unchained Melody" "IIIII NEEEED YOOUUR LOVE".

Anne Marthe: Nysgjerrig, positiv, oppdatert, initiativtaker, klisterhjerne
Arbeidsoppgaver på tur: Alltid være tilgjengelig for oppringing, oppdatere blogg, tegne rute, berolige foreldre, forstå bergensk over skurrete satellittlinje
Sitat: "Må ikke gi dere selv om det kladder litt"

Berntzen og Baldvin: Disse pelskledde skapningene er 6år og tidenes alaska husky-brødre. Da vi forsto at de hadde gått Spitsbergen på langs i fjor, var vår første tanke at vi kunne overlate navigeringen til dem. Vi tok feil. Baldvin og Berntzen eier ingen retningssans. Ei heller intimgrense og fantasi. Gnikke seg på skare og rulle seg i nysnø er deres store lidenskap, gjerne underveis i arbeidsøkten sånn at det oppstår kø i SAFARI-karavanen. Når det er sagt er de råsterke og kan trekke tunge pulker. Adferdsmønsteret deres gjorde også at vi hadde god underholdning i dem. Vi hadde mye glede av dem og ville ikke vært foruten!!

Tilbake i Longyearbyen

Hei venner, varme og teknologi!

Vi er tilbake i Longyerarbyen og har virkelig klart turen! :) :) :) :) :) :) :)

De siste timene i villmarken ble intense. Vi gikk på for å rekke opphentingen utenfor nasjonalparken. Kl 08:20 på fredag startet marsjen og kl 08:42 på lørdag var vi over Van Keulenfjorden hvor opphenting kunne skje. 

Vel inne på land ble det jubel og høye klapp, vi startet nedpakking av pulker og utstyr, og plutselig dukket scooterfølget opp. Better Moments-guttene hadde med seg champagne og FERSKE jordbær til oss!!!! Vi skålte og begynte straks å knise - kanskje litt på grunn av boblene, men aller mest fordi VI HAR GÅTT SPITSBERGEN PÅ LANGS (og kryss og tvers og nordover igjen). 

Takk til alle som har fulgt oss, dere skal få flere oppdateringer når vi har fått summet oss enda mer. 

SØRNESET ER NÅDD!!

HURRAMEGRUNDT! - Jentene har i dag nådd målet! 

Det var en glad gjeng som ringte og fortalte den glade nyheten. 

De nådde Sørneset i dag - og fikk se isbjørn - endelig :) 

Den var på trygg avstand - så ingen grunn til panikk.

På det nederste bildet er det en blå linje, dette er veien tilbake igjen

De regner en 5-6 dager før de er tilbake i Longyearbyen. 

Gratulerer så mye jenter!! 

HURRAA!! Jeg regner med at møtet med det flotte dyret var som jeg har tegnet :)

De nærmer seg sør!!

Onsdag krysset jentene nasjonalparkgrensen, og der la de igjen en del kilo og alt av elektronisk utstyr siden solcellepanelet har blitt ødelagt. Men jentene gjør ingenting av det - de har quiz, og synger i teltet for å lære seg nye sangtekster til hetta dagen etter. 

Humøret er fortsatt flott og de har godt vær og blir nøttebrune og fine (i fjeset) :)

De nærmer seg Sørneset med STORMSKRITT!! Så de er ikke langt unna målet, vi så lenge har ventet på! 

Er kjempestolt av dem, og krysser fingrene for at resten av turen går smertefritt! 

HURRA for superjentene mine :)